St. Jørgen hospital

St. Jørgens hospital ble reist på Nonneseter klosters eiendom. Brødrene av St. Antons orden, som flyttet inn i Nonneseter rundt 1500, interesserte seg spesielt for sykepleie.

Spedalskhet ble regnet som en smittsom sykdom, derfor måtte hospitalet ligge et stenkast, eller minst 200 meter fra tettbebyggelsen. Hospitalene skulle likevel ligge ved allfarvei, slik at de syke lett kunne be om almisser fra forbipasserende. På 1400-tallet tilfredstilte området i Marken alle disse kravene.
Gerhard Armauer Hansen, mannen som oppdaget leprabasillen, hadde sitt virke ved hopspitalet fra 1868.

Enda et forhold som minner oss om at St, Jørgen hospital var for spedalske, er at det ble bygget som et kloster - lukket sted - med bygninger rundt en åpen plass og en solid mur omkring hele anlegget. De syke skulle holde seg innenfor hospitalsområdet. De hadde ikke lov å gå ut i byen. Dette kan vi bl.a, se av reglementet for St. Jørgens hospital fra 1654.

St. Jørgens hospital er det best bevarte spedalskhospital i Skandinavia og er av svært stor kulturhistorisk verdi. Bygningene som står der i dag ble reist i perioden 1702- 1754. Hospitalet ble fredet i 1979.

Gammelt bilde         Panorama      Oversiktskart

Etter at de siste pasientene døde i 1946, sto bygningene så og si tomme i over 20 år. Nå er "friskestuen" restaurert og innredet til boliger. Klokkerboligen leies også ut til bolig, og uthusbygningene benyttes til lagerlokaler. Hovedbygningen er i dag lepramuseum.