På den østlige siden av Den Nationale Scene finner vi Nordahl Griegs minnesmerke.
                                                                                       
Roar Bjorg var den heldige vinner i konkuransen om
monumentet i 1954. Han kalte utkastet for "fortinbras" som
var Nordahl Griegs journalist-speudonym.    
Denne statuen regnes også som Bjorgs hovedverk som billedhogger.  I sin utforming av Nordahl Grieg sies det at
Bjorg har forsøkt å gjenskape myten om Nordahl Grieg,
heller enn å gi et nøyaktig portrett.
                               
Nordahl Grieg levde i en periode da norsk teater var
vitalt og levende. Selv hentet han inspirasjon fra russisk
og tysk revolusjonsteater. Hans skuespill bærer preg av
at han var sosialist, pasifist og antinazist:
                                                                                    
I "Nederlaget" skildres slaktingen av den demokratiske Pariserkommunen. "Men neste gang skal vi seire. Vi må bli av umenneskelig styrke...
Ved hjelp av tro og ånd" sier karakteren Gabrielle i stykket. Hun er Nordahl Griegs talerør.

Selv gikk han inn i krigen som journalist og velferdsoffiser, og ble drept under et bombetokt over Berlin i 1943. 
                         
Det var Studentersamfunnet som umiddelbart etter frigjøringen i 1945 gikk i bresjen for at det skulle reises et minnesmerke av Nordahl Grieg.
Det skulle bli en landsomfattende aksjon som selveste Kong Haakon skrev under på. Likevel tok det tid å få samlet inn penger til denne saken, og 1952 ble det dannet en ny innsamlingskomite med Arild Haaland som leder. Hvor monumentet skulle stå var det ulike meninger om, men i 1957 ble minnesmerke avduket utenfor Den Nationale Scene.

Lenker:
DNS-oppsetting (2002)
Nordahl Grieg og teateret (BS-publikasjon)
Nordahl Grieg (Dagbladet)
Nordahl Grieg (Ungkommunist)

Til opningssida: Skulpturbyvandring