Foran DNSs vestfasade står statuen av Bjørnstjerne Bjørnson på en egen oppbygget terasse.
Skulptør er Gustav Vigeland.                                       
Vigeland valgte å forme skulpturen av Herr Bjørnson i et handlingsøyeblikk; han er i ferd  med å entre talerstolen, kanskje for å minne oss om det sus som gikk mellom folkemassene hver gang Bjørnson entret talerstolen.                         
Monumentet ble reist i 1917. På den tiden var dette en nokså ukonvensjonell skulpturstil, noe som førte til
mange morsomme bemerkninger av forbipasserende.

Bjørnstjerne Bjørnson ble ansatt som kunstnerisk leder ved DNS (den gang Det Norske Teater) i 1857. Han skal ha vært en glittrende instruktør, og hans personlighet var med på å spre mye latter og glede.
Bjørnson kjempet for en norsk skuespillkunst. Det sies at det var fest over hans komedier og en ekte tone i hans tragedier. Men det bergenske publikum var av den konservative sorten. I forargelse skal Bjørnson ha sagt: "De sitter der og gjør kulde... og formørker så scenens lys ikke kan falle ned på sinnene." Etter tretten år som kunstnerisk leder forlot han byen og satte kurs mot Kristiania.