Amalie Skram (1846-1905)

Kommer du gående fra Nordnespynten og er på vei inn til byen, vil du oppdage en rakrygget kvinne som ligger foran deg i løypen. Kvinnen løper ned fra haugen på venstre side. Det er Amalie Skram. Hun er på vei. Hodet er hevet. Hun vet hva hun vil. Hun har det travelt. Du når henne likevel igjen og når du stiller deg opp foran henne, ser du at hun også har stanset opp. Hun har det ikke travelt likevel. Hun står og tenker og virker fornøyd med det hun har bestemt seg for. Hva det er får du ikke vite, for du når ikke inn til henne. 

Billedhoggeren Maja Refsum har klart å skape en skulptur som virker
levende, rakrygget, bestemt, underfundig og fremmed. 

Den kan absolutt leses som en gjenspeiling av Amalie Skram som person og som et bilde på hennes forfatterskap.


Klikk i bildet - for å få eit anna og større foto

Amalie Skram er kjent for sitt forfatterskap. Hun regnes som en av de viktigste bidragsyterne i norsk litteraturhistorie innen naturalismen. Skrams evne til å beskrive det ytre og samtidig skape en spenning omkring det underliggende er kanskje noe av det som gjør tekstene hennes så levende. Vi møter mange tragiske menneskeskjebner i hennes bøker, og hun viser hvordan samfunnets kvinnesyn skaper ubalanse i forholdet mellom mann og kvinne. Hun har i så måte vært en viktig bidragsyter for kvinnekampen. Reaksjoner på hennes tekster var en fremstilling av henne som ondsinnet. Amalie Skram skal ha svart:

Har jeg villet noget med hvad jeg har skrevet, saa har det været at bringe en og anden til at forstaa, til at se og dømme mildt.

Det var først etter sin død at hun ble ”dømt mildt” i Norge. Mangel på støtte i Norge har nok vært tungt for forfatteren. Hennes forhold til det offentlige Norge kan illustres i innskriften på gravstøtten: Dansk Borger, dansk Undersaat og dansk Forfatter. I sin levetid flyttet Skram ut av landet og bosatte seg etter hvert i Danmark. Der ble hun faglig stimulert. Hun fikk publisert sine verker og levde sammen med sin andre ektemann forfatter Erik Skram i 14 år før de skilte lag. Amalie Skrams liv var som forfatterskapet og denne skulpturen viser preget av noe underliggende. Hun ble tvangsinnlagt mot hennes vilje på sinnssykehus.

At Det Nyttige Selskab fikk påkostet en statue til minne om og til ære for hennes bidrag var nok på sin plass, og det kunne vel ikke blitt gjort på en bedre måte. En kvinnelig skulptør som former en sentral kvinnesaksforkjemper. Refsum klarer virkelig å få frem en sannhetssøkende, modig, målrettet og spenstig skikkelse som også har en slags tomhet i øynene. En dynamisk skulptur! Skulpturen regnes for å være Refsums hovedverk og er hennes eneste helfigur. Hun har ellers arbeidet med kirkekunst og portrettarbeid. Amalie Skramstatuen er laget i bronse. Den ble avduket i 1949.

Tekst og foto: Katrine Heggstad

Lenker og kilde:
- http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/SKRAM/Amalie.htm
- http://drammensbilder.com/biledhoggere/refsum-maja.shtml

- Anne Helene Falnes Skogland: Skulpturvandringer i Bergen, Bergen Kommunes Fond til 
  utsmykking av byen 2001


 

 

Til opningssida: Skulpturbyvandring