Til hovedmeny

Sundts varemagasin blir regnet som ett av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge. Bygningen er tegnet av bergensarkitekten Per Grieg og sto ferdig i 1938. 50 år senere ble eksteriøret fredet.

Den karakteristiske tårnet med Merkurstatuen på toppen er et landemerke i Bergen sentrum.

Ettertiden har satt pris på Sundtbygget ; denne bygningen førte til at Grieg ble tildelt Houens pris for god arkitektur i 1961 og frednings-vedtaket i 1988 forteller også sitt om bygningens betydning.
Enigheten var imidlertid langt mindre i Griegs samtid. Arbeidet han gjorde for Sundt førte til svært skarpe reaksjoner i pressen ; I 1937 kunne man lese følgende i Bergens Tidende :

" I motsetning til Oslo har Bergen hittil vært spart for det siste motepåhittet, funkissen, hvad de centrale bydeler angår, når undtas det arkitektoniske monstrum rett ovenfor Tinghuset. Men med Sundts nybygg er døren åpnet for det rene anarki, og enhver ubegavet arkitekt vil kunne få sine tegninger godtatt av de kommunale autoriteter med formannskapet på toppen, når bare arkitekten kan godtgjøre at slike huser har han sett i London eller Paris.
En kunstner vil aldri ha foreslått et slikt skrip som Sundts bygg vil bli."

Opprinnelig hadde man utsyn gjennom det vertikale vindusfeltet mot Starvhusgaten. Det brakte lys og luft inn i lokalene, som her i stoffavdelingen i 2. etasje.

Innlegget ovenfor var nok et utrykk for en utbredt oppfatning i befolkningen, men Griegs ideer fikk også positiv omtale. Etter at bygget sto ferdig fikk arkitekt Carl Berner i oppgave å skrive en anmeldelse i tidsskriftet Byggekunst. Han skriver blant annet ;

" - Nettopp dette moment at bygningen avslutter Torvalmenningens ene langvegg, er et av oppgavens point, og det har arkitekten løst meget sikkert. Sundts nybygg er ikke alene godt, isolert sett, men det stimulerer almeninngens andre bygninger på en merkelig måte, plassens langvegg har blitt riktig avsluttet, i-en har fått sin prikk,"

Fra den spesialtegnede tesalongen i 5. etasje kunne en se ned i etasjen under. I dag er gulvet bygd igjen, noe som fjerner virkningen av det store overlysvinduet.

Den fritt utkragede baldakinen er typisk for funksjonalismens bruk av armert betong. For å kompensere for lystapet la Grieg inn et smalt vindusbånd rett i overkant av baldakinen. Dette lyste opp lettveggene bak utstillingen.

I forbindelse med for-prosjekteringen foretok Grieg en studie av de funksjonalistiske hoved-verkene i England og Nederland. Ledelsen for Sundt var med, noe som indikerer at de hadde et bevisst forhold til hva de ønsket at nybygget skulle uttrykke. Bijenkops varemagasin i Rotterdam, tegnet i 1931, ble nok studert spesielt nøye. Mange av trekkene fra denne bygningen kan en se igjen i Griegs utforming av Sundtbygget.

Eksteriøret har langt på vei beholdt sine opprinnelige kvaliteter tiltross for en del tilpassninger som er gjort opp gjennom årene.

Karakteristisk for fasaden er vekselvirkningen mellom de hvitpussede veggfeltene og vindusbåndene. Denne effekten kom også fram omkvelden når lysene innenfor vindusbåndene ble tent. At dette var et bevisst grep fra arkitektens side illustreres tydelig på denne tegningen.

Legg også merke til Sundt-logoen som avslutter det kontinuerlige, vertikale vindusfeltet. Denne er dessverre endret og står ikke lenger i forhold til vindusfeltet, proposjonene er borte noe som forringer fasaden.