Bergen Kunstforening er tegnet
av Ole Landmark. Bygningen
danner et bindeledd, både tids- og stilmessig, mellom Rasmus Meyers
samlinger og Bergen billedgalleri.
 Bergens Kunstforening ( til høyre i bildet ) ligger sentralt plassert ved Lille Lungegårdsvann. |
Da Bergens Kunstforenings nybygg sto ferdig i 1935 ble det ikke tatt like vel imot av alle i det bergenske borgerskap. Mange hadde nok forventet at arkitekten Ole Landmark skulle tegne et bygg i stil med Rasmus Meyers samlinger som han tegnet drøy ti år tidligere. Selv om formspråket er svært forskjellig ser en at Landmark i høyeste grad tok hensyn til sitt tidligere arbeid; proposjonene i de to bygningene er nøye avstemt til hverandre. Bygningen måtte også sees i sammenheng med Lysverkenes nybygg og Landmark hadde derfor et håp om at "de ærede borgere, når dette bybillede er fullført, kommer til at omvurdere sitt syn på saken og forandre sin strenge kritikk til en smule anerkjennelse? - i pressen. "
Kunstforeningens
bygning ble opprinnelig bygget uten vinduer i første etasje.
Kunstforeningens bygning dekker
et areal på 925 kvadratmeter. Den er oppført med en etasje,
men med en egen overlysetasje. I midtaksen mot Lille Lungegårdsvann
ligger inngangspartiet med vindfang og vestibyle. 
Opprinnelig gikk man
rett gjennom vestibylen og inn i den midterste utstillingssalen.
En inngang på fasaden mot Rasmus Meyers samlinger førte tidligere inn i klubblokaler som ble utleid til Bergens Ingeniørforening. Disse lokalene ble utleid i en periode for å avhjelpe Kunstforeningens finansielle situsajon.
Utstillingslokalene
ble panelt og trukket med lys strie. Alle rom fikk overlys.
Bygningen har opp gjennom årene
gjennomgått enkelte forandringer :
Under annen verdens-krig ønsket tyskerene å bruke bygget
og krevde at det ble satt inn vinduer, noe som ble etterkommet. Nå
viste det seg at det ikke ble noe av ekspropiasjonen, men bygningen ble
ikke tilbakeført til sitt opprinnelige utseende.
I disse dager blir det også fortatt arbeider med sikte på
å utnytte arealene i overlysetasjen, noe som betyr at det naturlige
overlyset må erstattes fullt ut med elektrisk belysning.