Til hovedmeny

Kalmarhuset ble tegnet av Leif Grung og bygd for forsikrings-selskapet Æolus i 1936. Bygningen ligger på en vanskelig, skrånende tomt noe arkitekten har løst med en rekke dristige grep.

Kalmarhuset noen år etter at det var bygget.

Sammen med Sundts varemagasin som ble bygget et par år senere er Kalmarhuset det mest iøynefallende funksjonalistiske byggverket i Bergen. Bygningen har et stort sammensatt volum, men finner likevel sin naturlige plass i bybildet. Et tårn skaper et visuelt skille mellom de to dominerende bygningskroppene; en boligdel og en kontorfløy. I kontorfløyens første etasje, der vi nå finner en dagligvarebutikk, lå en bensinstasjon. Grung benyttet enhver anledning til å legge til rette for privatbilismen..

Til tross for byggets opplagte kvaliteter førte det til en opphetet debatt omkring estetikk. I boken "Bergen et Kultursentrum" skrev Fredrik Konow Lund (en av de mest toneangivende arkitekter innen den såkalte Bergensskolen);

"... det såkalte Kalmarhuset er et skoleeksempel på hvordan man ikke skal bygge i en kulturby som Bergen."

I ettertid er det lett å harselere over Konow-Lunds manglende vilje til å tenke nytt. Grungs ekstreme arbeidstempo og ditto produksjon passet dårlig overens med Konow-Lunds ønske om å stifte en forening for å fremme fred og ro. Konow-Lunds syn ble nok likevel delt av mange blant Bergens befolkning, men de fleste så på Grung som en dyktig arkitekt med fremtiden for seg. Kalmarhuset føyer seg derfor inn i en rekke av funksjonalistiske bygninger som Leif Grung tegnet i den delen av sentrum som ble rasert av bybrannen i 1916.

Kalmarhuset er en meget spesiell bygning som på mange måter står i en særstilling innen norsk arkitektur. De lange mørke altanbåndene danner en virkningsfull kontrast til den vertikale virkningen av tårnet som avslutter boligdelen.
Opp gjennom 30-tallet hadde Grung tilegnet seg omfattende erfaring og utviklet seg til en formgiver som til fulle behersket det funksjonalistiske formspråket. I Kalmarhuset ble denne kunnskapen kombinert med kreativitet og pågangsmot. Grung var en kunstner på mange områder i livet noe som kom til syne i bygninger der han fikk utfolde seg noenlunde fritt.

Kalmarhuset kan forsåvidt være et godt utgangspunkt for en diskusjon omkring funksjonalismens vesen. Ifølge "funkjsonalismen program" skulle det visuelle utrykket komme som et resultat av moderne produksjonsmetoder, materialbruk og ikke minst bygningens funksjon.
Kalmarhuset har langt på vei en konvensjonell struktur med klare klassiske trekk, men med et funksjonalistisk ytre. Det dreier seg med andre ord i stor grad om funksjonalisme som estetikk.
Bergens første funksjonalistiske bygning er et lignende eksempel på hvordan funksjonalismen ble en estetisk moteretning snarere enn et utrykk for en reformbevegelse. Arkitekten Egil Reimers tegnet nemlig Bergen Tinghus på samme tid. Tinghuset ble et monumentalbygg blottet for funksjonalistiske løsninger.

Sentralt i bygningen er tårnet som skiller de to hovedvolumene. Tårnet hviler tilsynelatende på én pilar og åpner på den måten opp for en trapp opp til Smørsbroen. Ved siden av å ha en praktisk funksjon skaper trappen også en visuell forbindelse mellom de to gateplanene.

Tomten var opplagt den vanskeligste i hele brannområdet, spesielt på grunn av den store høydeforskjellen. Grung løste dette problemet på en forbilledlig måte, men det betyr selvfølgelig ikke at hans løsning var den eneste riktige.
I den sammenheng kan det være interessant å se hvordan Per Grieg tok for seg den samme problemstillingen. Han første utkast til Bergen Trygdekasse skulle opprinnelig bygges på den tomten hvor Kalmarhuset nå befinner seg.