|
Bergen Diakonissehjems sykehus og søsterhjem ligger på Haraldsplass,
like inn under Ulriken. Bygningen er tegnet av Per Grieg og sto klar til
innflytting i 1940.
Alléen
i forgrunnen stammer fra den gamle lystgården "Haraldsplass"
som opprinnelig lå på denne tomten. Et av premissene for utbyggingen
var at alléen og gårdsanlegget skulle bevares.
Diakonissehjemmets sykehus
og søsterhjem er et godt eksempel på funksjonalisme tilpasset
lokale forhold.
Anlegget er bygd i pusset tegl
og delt i tre bygningsvolum som er knyttet sammen till en enhet ;
Selve sykehuset har fått
en streng utforming med flatt tak og svært nøktern vindusomramming.
Søsterhjemmet på motsatt side skiller seg ut med halvt valmtak,
dekket av rød teglstein. I tillegg har Grieg tukket vinuduene litt
inn fra vegglivet og på den måten gjort plass til en livligere
vindusomramming.
I midten ligger et "kommunikasjonsfløy" som inneholder
trappeganger og heiser. Denne bygningsdelen er høyere enn de øvrige,
deler anlegget og formidler overgangen mellom to gesimshøyder på
en visuelt behagelig måte. 
Midtbygningen karakteriseres av et vertikalt vindusfelt som understreker
høyden. Dette samspillet mellom vertikale og horisontale felt er
et formgrep som en kan kjenne igjen i Sundts varehus
som ble bygd omtrent samtidig.
I enden av søsterhjemmet ligger et lite kapell integrert i bygningen.
Det er imidlertid markert med et halvsirketformet utbygg i fasaden.
Fredrik Konow-Lund som hadde
en "offentlig mening" om det meste som foregikk på innen
arkitektur på Vestlandet hadde også sitt å si om Diakonissehjemmet.
I 1946 skrev han ;
" Diakonisseanstaltens sykehus
i Ulriksdal er en av de klarest planlagte og i sin arkitektoniske
utforming mest soignerte bygninger som er oppført i Bergen i
moderne tid. Arkitekten var Per Grieg - en kunstner."
En senre utvidelse av sykehjemmet
resulterte i et større bygg på nordsiden av Griegs anlegg.
Arkitekten har her stått ovenfor en svært vanskelig oppgave
ettersom vedkommende nok har vært nødt til å forholde
seg til absolutte krav til arealutnyttelse. Sett i forhold til det opprinnelige
anlegget kan en imidlertid ikke si at resultatet er særlig vellykket.
Den nye bygningen forskyver tyngdepunktet i anlegget og ødelegger
langt på vei samspillet mellom de opprinnelige bygningsdelene.
Når det gjelder interiørene
er tilstanden langt bedre selv om mye selvfølgelig er forandret
for å etterkomme dagsens krav. Vitale deler av den sentrale kommunikasjonsfløyen,
kapellet og det tilhørende forsamlingsrommet er imidlertid så
godt som uforandret.
Opprinnelig
utforming av gangareal.
Dagligstue
i Søsterhjemmet med møblement spesialtegnet av Per Grieg.

Opprinnelig utførselse
av operasjonssal. Her er selvfølgelig mye forandret i tråd
med den teknologiske utviklingen.
|