|
Blaauwgården ytterst på Strandkaien ble tegnet av Leif Grung
i 1936. Gården er en moderne fortolkning av den tradisjonelle bergenske
bryggearkitekturen. Bygningen fikk Houens pris for god arkitektur i 1949,
fire år etter Grungs død.
Lagerdelen
som vender ut mot Vågen er i dag tatt i bruk til kontorformål.
Fasaden har imidlertid i det vesentligste bevart sitt opprinnelige preg.
Pakkbodene på Strandsiden
har en lang historie bak seg. Det var her den begrenske handelstand bygde
opp sine verdier, tildels i skarp konkurranse med hanseatene på
Tyskerbryggen. Bygningene på Strandsiden brant ned en rekke ganger,
men hver eneste gang ble pakkhusene bygd opp igjen etter samme mønster.
Disse to fotografiene
illustrerer utviklingen på Strandsiden på begynnelsen av 1900-tallet.
Midt på bildet til venstre ligger den opprinnelige Blaauwgården
som overlevde brannen i 1916. På bildet til høye har den
nye gården kommet på plass og Strandkaien er etabelert.

Brannen i 1901 ødela området utenfor Muralmenningen. Også
denne gangen ble gårdene bygd opp igjen med de tradisjonelle hopene.
Etter den siste bybrannen i 1916 fikk imidlertid ikke handelstanden tillatelse
til å bygge ut sjølinjen videre innover Vågen. Hopene
ble fylt igjen og den nåværende Strandkaien ble anlagt.
Bygningens
opprinnelige kontorfløy vender mot C. Sundts gate. Her har Grung
lagt vekt på å fremheve de vertikale linjene i fasaden noe
som er med på å skille kontorfløyen fra lager- rommene
ut mot Vågen med sine horisontale vindusbånd.
Grung benyttet her en løsning med et høyt trappehus som
markerer skillet mellom de to bygningsdelene, en løsning som minner
om den han valgte for Kalmarhuset som ble bygd
samme år.
|