Et par år etter landsutstillingen
i Bergen begynte funksjonalistiske tanker for alvor å gjøre
seg gjeldende innen arkitekturen, også her hjemme. I
1930 ble det arrangert en stor utstilling i Stockholm
som i ettertid har blitt stående som funksjonalismens endelige gjennombrudd
i Norden.
Stockholmsutstillingens
hovedarkitekt var Gunnar Asplund. Han konstruerte store deler av utstillings-
arkitekturen i funksjonalistisk stil.
Stockholmsutstillingens arkitektur
brøt radikalt med alle "historiske" stilarter.
Selve utstillingen var bredt anlagt; en kunne finne alt fra hus og biler
til møbler og mindre bruksgjenstander. Utstillingen ble arrangert
av Svenska Slõydfõreningen og vektleggingen av moderne,
gjerne industrielt tilpassede møbler og bruksgjenstander førte
til en rekke interne konflikter. Stockholmsutstillingen brakte de økende
motsetningene mellom kunsthåndverk og industriproduksjon til overflaten
og var med på å sette fart i debatten hjemme i Norge.
 |
< Alvar Aaltos stol laget av krumme finerplater. Herman Munthe-Kaas´ rørstol med klare internasjonale forbilder. > Begge stolene er eksempler på møbler hvor designet var sterkt påvirket av industrielle produksjonsmeoder. |
 |
På 1930-tallet begynte den norske Foreningen Brukskunst for alvor å agitere for enkle og funksjonelle hverdagsprodukter. En rekke produksjonsbedrifter ansatte egne designere med ansvar for produktutvikling og formgivning. Nora Guldbrandsen introduserte nye ideer ved Porsgrund porselensfabrikk, Sverre Pettersen gjorde det samme ved Hadeland Glassverk. Mange arkitekter forsøkte seg også som formgivere, blant dem står kanskje Arne Korsmo i en særstilling på grunn av sitt brede interessefelt. Hans samarbeid med gullsmedfirmaet David Andersen er ett av mange eksempler.
Le
Corbusiers visjoner var blant annet knyttet til rasering av hele bydeler.
Modellen viser sentrale deler av Paris; alt gammelt er revet for å
gi plass til blokker med store, åpne uterom.
Funksjonalismen var ikke bare
en stilretning, for mange innehold den også et politisk program
nært knyttet til sosial boligbygging.
Mange funksjonalister forsøkte å se utformingen av enkeltbygg
i sammenheng med arealplanleging og befolkningens levekår. Dette
kunne få svært så ulike utslag avhangig av arkitektens
bakkekontakt; fra utopiske gigantprosjekt til velfunderte løsninger
som vanlige mennesker kunne bo og trives i.
I ettertid har dessverre mange av de gigantomane prosjektene blitt stående
i menigmanns bevissthet. I Bergen har vi imidlertid flere utmerkede eksempler
på vellykket områdeutbygging.
Leif
Grungs feltutbygging på Jægers Minde
er et godt eksempel på hvordan funksjonalismens planidealer kan
realiseres i lite format.
JH99