Bergensutstillingen
i 1928 ble på mange måter et farvel til nyklassisismen og
en forsiktig introduksjon til funksjonalismen, spesielt innen kunsthåndverk
og design. Utstillingen innledet en spennende periode som varte fram til
utbruddet av annen verdenskrig.
Samme år arrangerte Norsk arkitektforening en studietur til Holland. Mange av deltagerne brakte med seg nye ideer som de satte ut i livet her hjemme.
De
klassiske idealene er lette å kjenne igjen i inngangspartiet til
Landsutstillingen. Likevel var det på denne utstillingen at noen
de første norske, funksjonalistiske prosjekt og produkter ble presentert.
Brukskunst ble viet en sentral
plass på Landsutstillingen. Fremdeles var det meste preget av "tradisjonell"
formgivning, men påvirkningen fra utlandet begynte å gjøre
seg gjeldende. Den tyske Bauhaus-skolens filosofi var bygd på betydningen
av håndverket. Slik sett var denne, etterhvert internasjonale, bevegelsen
med på å øke interessen for brukskunst også her
hjemme.
En ny tid innen arkitekturen
At noe nytt var i på gang innen arkitekturen kom neppe som noen
overraskelse på slutten av 1920-tallet. Den tyske Bauhaus-skolen,
den hollandske de Stijl gruppen samt sveitsisk-franske Le Corbusiers arbeider
var allerede godt etabelert og vel kjent også i Norge.
Le Corbusier presenterte sin L'esprit nouveau på Parisutstillingen
i 1925. Året etter begynte tidsskriftet Kritisk revy i Danmark
med nordmannen Edvard Heiberg som en sentral skribent. Bladet var kristisk
til det bestående arkitektursyn og ble flittig lest i alle de nordiske
landene.
Nordens første funksjonalistiske bygning
Restaurant Skansen ble bygd med et horisontalt vindusbånd
som strakte seg langs hele fasaden. Dette var mulig fordi frittstående
betongsøyler holdt taket oppe.
De internasjonale
impulsene nådde raskt til Norge. Faktisk blir Lars Backers Restaurant
Skansen i Oslo regnet som den første funksjonalistiske bygning
i Norden. Restauranten ble bygd i 1927. Det flate taket ble holdt oppe
av slanke, frittstående betong-søyler noe som gjorde at veggene
kunne "åpnes" opp ved hjelp av store, sammenhengende vindusflater.
Skansen lå i området mellom Rådhusplassen og Akerhus
festning noe som til slutt var med på å besegle den skjebne.
Nærheten til Akershus var en medvirkende årsak til at Skansen
ble revet i 1970.