Det nasjonale

Ingeniørkunst

Klassiske idealer

En ny tid

Funksjonalismen

Til hovedmeny

I Bergen skapte befolkningsvekst og bybrannen i 1916 økt behov for sosial boligbygging. Etterhvert tok man i bruk nye bygnings-materialer som inviterte til radikalt nye løsninger. Påvirkningen fra utlandet gjorde seg også stadig mer gjeldende.

Nyklassisismen
I 1920-årene begynte nyklassisismen for alvor å gjøre seg gjeldende i norsk arkitektur. Nyklassisistene tok til orde for et forenklet, men felles formspråk i motsetning til nasjonalromantikkens individualsime. Nyklassisismen fikk rollen som brobygger mellom de historiserende stilartene som dominerte europeisk arkitektur gjennom hele1800-tallet og den nytenkende funksjonalismen.

Rundt 1920 var den norske arkitektudannelsen ved NTH tungt tuftet på nasjonalromantiske idealer. Kunnskapen om klassisk arkitektur kom derfor hovedsaklig fra Sverige. I Bergen hadde både Leif Grung og Johan Lindstrøm sin utdannelse fra Kunglige Tekniska Høgskolan i Stockholm.

Bergensarkitekten Johan Lindstrøm bidro i særlig grad til å tilpasse de nyklassisiske idealene til norske forhold. De trebygningene han fikk oppført på Lærdalsøyri i Sogn og fjordane er gode eksempler på nettopp det.

Torvallmenningen ble oppført etter Finn Berners fasadeplan og var det eneste, norske eksempelet på at en del av et bysentrum utgjorde en arkitektonisk enhet.

I Bergen har Torvalmenningen vært det viktigste eksemplet på nyklassisistisk arktiektur. Plassen representerte en enhetlig bebyggelsesplan som var unik for norske bysentra. Planen ble imidlertid aldri fullført i sin helhet; delvis av økonomiske årsaker, delvis fordi tidens smak og byggemetoder endret seg innen plassen var fullt utbygd. Varehuset Sundt (1938) var det første bruddet med Berners plan.
I ettertid hersker det bred enighet om at Sundts varehus tilførte Torvalmenningen ytterligere kvaliteter. Det gjenstår å se om de omfattende endringene som ble foretatt på gateplanet i 1999 får et lignende ettermæle.

I nasjonal sammenheng er Haugesund Rådhus et av hovedverkene innen nyklassisismen. Dette til tross for at bygningen mangler symmetri, noe som regnes for å være karakteristisk for denne stilretningen.

Denne skissen er signert Blakstad og Munthe Kaas og skriver seg fra 1922.

Byggingen ble igangsatt i 1924, men en rekke avbrudd gjorde at bygningen ikke sto ferdig før i 1931.