Slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var en brytningstid innen
alle kunstformer. Innen arkitekturen avløste en rekke stilretninger hverandre
med vidt forskjellige uttrykk.
Såkalt
"City-arkitektur" med svært rik fasadeutsmykning preget Torgalmenningen
i Bergen rundt århundreskiftet.
Mot slutten av forrige århundre
var mange arkitekter opptatt av å hente impulser fra tidligrere tiders
stilepoker. Ofte ble det fokusert for mye på utsmykking av fasadene, noe
som lett kunne føre til en overlesset stil.
I Bergen finner vi bygninger med klare påvirkninger fra engelsk arkitektur,
barokken, renessansen og den kortvarige jugendstilen.
Holmenkollen
turisthotell sett fra baksiden. Denne bygningen sto ferdig i 1889, men
brente ned allerede i 1895.
Hotellets arkitektoniske løsninger dannet en egen stilretning knyttet
til den særnorske dragestilen.
Ønsket om en arkitektur
med nasjonal og lokal identitet gikk etterhvert igjen i alle europeiske
land på slutten av 1800-tallet. I Norges ble dette ytterligere forsterket
fram mot løsrivelsen fra Sverige i 1905. På alle områder innen
kunsten lette man etter uttrykk som kunne støtte opp om en egen, norsk
identitet.
Sveitserstilen
Den mellomeuropeiske sveitserstilen ble forsøkt "fornorsket" med inspirasjon
fra sagaer og folkeeventyr kombinert med elementer fra stavkirker og tømmerbygninger
fra middelalderen.
Et av hovedtrekkene
ved sveitserstilen er måten treets konstruktive egenskaper ble fremhevet
på. Mange hus fikk glassverandaer og luftige altaner som ble rikt
utsmykket med utskjæringer og listverk. Konstuksjonene er i mange
tilfeller forbløffende slanke. Sveitserhusene ble gjerne lagt på
en høy, murt kjelleretasje og oftest bygd i halvannen eller to etasjer.
Nasjonalromantikken som ble tillagt sveitserstilen gjorde seg gjeldene innen alle kunstarter. Holmenkollen hotell fra 1889 ble den fremste representanten for en egen stil som også påvirket håndverk og husflid. Mange av Bergens "kaffistover" fikk interiør i "Holmenkollstil".